Vannebo ligger lengst nordøst i Skageområdet. Eiendommen grenser mot Vetterhus i Vemundvik. Fra gammelt av har det vært en veg eller kløyvsti som gikk fra Vannebo, langs Nordelva og kom fram mot Reinbjør på Skage. Over Kvennelva noe vest for gården var det ei gammel bru. Gården er nevnt i skriftlige kilder fra 1400-tallet. Da tilhørte den erkebispesete, og seinere ble den krongods fram til 1728. Da ble den solgt til Lornts Holst, som kjøpte opp mange eiendommer i Namdalen, deriblant Halvardmo der han bodde.

På slutten av 1700-tallet ble det gitt Kongelig bevilling til å bygge et sagbruk i Vanneboelva. Det er ukjent når tid gården ble delt i to bruk, men man antar at dette skjedde rundt 1775. I 1913 ble gårdenes vannfallrettigheter i Vanneboelva solgt til et andelslag i Overhalla, og et kraftverk i Vannebofossen kom i drift fra 1914.

Bnr. 2 har vært i slektas eie fra 1794. Produksjonen på gården i dag (2003) er melk, kjøtt og skogsdrift.

Flere gamle bygninger fra 1800-tallet står fortsatt i gårdstunet; hovedbygninga (1852), fjøset (1885), 2 stabbur (1880 og –85) og ei smie /bakerhus av ukjent alder. Smia/bakerhuset er delt i to rom med en kraftig, murt skorstein/ildsted i midten; mot ene rommet er det bakerovn og mot "smedjerommet" er det ei åpen gruve. Bakerovnen er fortsatt i bruk til flatbrødbaking – i det andre rommet oppbevares diverse gammelt smedjeutstyr. Sjølve bygninga er trolig et nyere bygg omkring den gamle skorsteinen med bakerovnen og gruva.

Et eldhus/sommerstue som tidligere stod i gårdstunet, er revet.

Ei lita, gammel tømrabygning, som ligger sør for Nordelva og sjølve gårdstunet, ble i en periode brukt som sommerfjøs av kårfolket på gården. Kårfolket hadde en egen del av eiendommen (med bnr. 18/3). På en stokk over inngangen i sommerfjøset er det innskåret noen bokstaver og et årstall som er litt vanskelig å tyde; muligens 1656 eller 1856.