| Vannebo ligger lengst nordøst i Skageområdet. Eiendommen grenser mot Vetterhus i Vemundvik. Fra gammelt av har det vært en veg eller kløyvsti som gikk langs Nordelva og kom fram mot Reinbjør på Skage. Over Kvennelva noe vest for gården var det ei gammel bru. Gården er nevnt i skriftlige kilder fra 1400-tallet. Da tilhørte den erkebispesete, og seinere ble den krongods fram til 1728. Da ble den solgt til Lornts Holst, som kjøpte opp mange eiendommer i Namdalen, deriblant Halvardmo der han bodde.Tipp-tipp-tipp-oldefar til dagens eier (i 2003) kjøpte Vannebo i 1799. På den tida ble det også gitt Kongelig bevilling til å bygge et sagbruk i Vanneboelva. Det er ukjent når tid gården ble delt i to bruk, men man antar at dette skjedde rundt 1775. I 1913 ble gårdenes vannfallrettigheter i Vanneboelva solgt til et andelslag i Overhalla, og det ble bygd et kraftverk i Vannebofossen som kom i drift fra 1914.Hovedbygninga på Vannebo 18/1 er anslått til å være fra 1852. Den er ei stor, tømra trønderlån som er påbygd i flere omganger. Låna er restaurert i seinere tid. Vinduer er kopi av eldre typer, og taktekke av skiferstein er bevart. Det er to innganger med verandaer i hver ende av langvegg inn mot gårdstunet, og ei gammel dør med steintrapp midt på bygninga er også bevart. Fjøset fra 1950-tallet var bygd forholdsvis stort, og det er ikke ombygd eller påbygd i ettertid. Det er planer om å restaurere stabburet, blant anna med å legge skifertak. Seteren (fra 1824) var blitt revet og bygd opp på nytt i 1924, med gjenbruk av tømmer fra gammelsetran. Seterstu ble restaurert i 1996, der deler av det gamle tømmeret igjen er brukt på nytt. Seterfjøset er nedrast. Eierne har også planer om å bygge opp et nytt seterfjøs likt det gamle, for å bevare tunet som et minnesmerke over seterdrifta. Plassen blir brukt til sauebeite, og den store setervollen er ikke gjengrodd.
|
Funnet feil eller mangler? Meld fra her!