Halvardmo og Mælen er ett av de områda i bygda som har flest gravhauger og gravfelt, noe som tyder på at stedet hatt en senterfunksjon allerede fra jernalderen. I hvertfall fra 1600-tallet, og trolig lenger tilbake, var Overhaldsmarkedet eller Mælamartnan, det viktigste handelsstemnet i Namdalen, fram til begynnelsen av 1900-tallet. Martansplassen lå fra gårdstunet og østover; som en liten by med ei Øvergate og ei Nergate. Fortsatt vises en godt opparbeidet veg ned mot Nergata og Martnasøyra. I Øvergata står noen av husa som ble brukt som martnasbuer, og Mælasalen var en av tre dansesalonger. På tomta ovenfor Mælasalen var det sirkusplass, der det blant anna ble vist fram dansende bjørner. Ved Namsen, litt vest for gården, var det havneplass for jektene. Mindre båter ble dratt opp på "Fjorro" (fjæra) like nedenfor gården. Jektene kom fullasta med handelsvarer langveis fra, som ble bytta mot produkter fra fjord, fjell- og dalbygdene i Namdalen. En gang var det 18 jekter samtidig på Namsen, noe som forteller sitt om omfanget av handelen. I Overhalla foregikk det jektbygging flere steder, blant anna på Homstad på andre sida av elva. Bare i året 1865 ble det bygd fem jekter i bygda.

Halvardmo var allerede før 1500 delt i 2 bruk; Øvre Halvardmo (28/1) og Nedre Halvardmo, som nå kalles Mælen. Gården har gjennom tida hatt mange forskjellige eiere og vært gjennom salg, delinger og sammenslåinger. Den var først bondegods, så eid av godseiere, embedsmenn og offiserer, før den igjen ble bøndenes odelsgård. Christian Holst overtok Nedre Halvardmo; Mælen, sammen med det Overhaldske kirkegods, Opdal og Horken sagbruk og flere andre eiendommer i Namdalen etter sin far i 1731.

Enka etter Christian Holst, Abel, fortsatte å kjøpe opp nye eiendommer sammen med sin mann nr. 2, Chr. Meyer. Madam Meyer dreiv eiendommene sjøl etter at hun ble enke for annen gang, og hun fortsatte med eiendomshandel slik at hun med tida ble Namdalens mest formuende person. Hun døde på Mælen i 1787.

Farfar til dagens eier kjøpte Mælen bnr. 2 og 3, i 1905. Han fikk bygd mange nye hus i gårdstunet i løpet av 1920- og 30-tallet. Av disse står fortsatt fjøset, stabburet og et eldhus/bakarstu som nå fungerer som utleiehytte for fiskere som bor her i laksesesongen. Drifta på gården i dag er korn og kjøttproduksjon, og salg av laksefiske.

Den tømra hovedbygninga fra 1850-tallet er trolig flytta og gjenoppbygd fra ei eldre tømmerbygning, noe som vises ved at stokkene er nummerert. Opprinnelig taktekke var tretak lagt som tømmermannskelding. Over tretaket var det lagt teglstein, som igjen hadde vært utskifta med eternitt. Den gamle bordkledinga var saga på oppgangssag. Huset er nå nyrestaurert, med nye vinduer, taktekke og ytterkleding. Det er brukt kopier av originale vinduer og ytterkleding. Den gamle grunnmuren; en ringmur av naturstein, er bevart, og nytt vassbord oppå muren er kopi av det gamle.

På en så stor gård som Mælen, trengtes det mye folk både i onnene og ellers. Noen var faste tjenestefolk, mens andre ble innleid etter behov. De bodde da i 2. etasjen på hovedlåna, eller i ei sommerstue (bygd 1923) som er revet nå .

Stabburet, som er ualminnelig stort, er bygd av handrødd tømmer som muligens også er gjenbruk fra ei eldre bygning. Det ble brukt til lagring av korn, i store kornbinger både i 1. og 2. etasje. Kornsekkene ble heist opp ved hjelp av en spesiell heisinnretning med drivhjul og kjettinger. Stabbursdøra er i hvert fall fra ei eldre bygning. Treverket, innvendig maling, smidd dørklinke, låsinnretning og den gamle nøkkelen er bevart.

Driftsbygninga på Mælen har ikke, med unntak av et nyere tilbygg for tårnsilo, endret utvendig form siden det ble bygd. Stallen var i vinkelbygget mot sør. I muren på stallkrybbene er årstallet 1921 skrevet inn. Der var det båsrom for 5 hester. Det var bruk for mange hester, både i arbeidet på de store jordarealet som tilhørte gården, og i forbindelse med frakt av melk og andre gårdsprodukter, som ble kjørt til faste leveranser i Namsos. Til den transporten ble det brukt en bestemt hest. Farfaren var glad i å slå av en prat med folk han møtte på vegen, og hesten ble så vant til dette at han stoppa uten videre når de møtte noen.

Bygningsmiljøet på gården for øvrig består av et nyere bolighus, garasje og redskapshus med korntørke.