Homstad gård hørte til under Fosnes kirke fram til 1723, da sagbrukseier Jørgen Bjørnør på Sævik kjøpte det "Overhaldske kirkegods" og kirkene i Fosnes prestegjeld med tilhørende jordegods. Fra 1758 ble løytnant Ole Lund eier av gården. Seinere ble han også eier av flere andre gårder i Overhalla og Fosnes; Vannebo, Sellotten, Svenning og Fosland. Han fikk bevilling til å bygge sagbruk, der det årlig ble produsert 3000 bord – noe til utførsel og noe til bruk i bygda. Lund ble kjent som en dyktig og framsynt mann, som blant anna ble omtalt i rosende ordelag av Gerhard Schøning etter hans reise gjennom bygda i 1774. Lund stod blant anna for opplæring av bygdefolket i snekker- og smihåndverk, og den nye bruken av kjerrer i stedet for sleder ble også lagt merke til av Schøning. Lund hadde fått satt opp nye bygninger på Homstad; For Prospectens skyld er hovedbygningenes front vendt ud mod Elven. Længer hen mod Østen…staae Gaardens Stalde og Fiøse, de sidste af Muur…De Steene som ere brugte til Gaardens Skaarstene at oppbygge, har han selv ladet stryge, og han er den første som i Overhalden har indført brugen af de saakalde Kiølner…

Fjøset som står på Homstad i dag er fra 1880, men den kraftige fjøsmuren av kløvd stein kan være av eldre dato. Alderen på sommerstua/eldhuset er ukjent. På denne bygninga er det en kraftig, murt skorstein av stein. På hovedbygninga er eldste del fra 1850 revet, og ei ny lån er bygd opp på samme muren og i samme stil som den gamle. Kårdelen er av eldre dato. Den delen som ble revet på låna, ble flytta og brukt på nytt nede på Homstadnesset.

Mellom Homstad og Mælen på andre sida av Namsen, har det trolig vært organisert båtfrakt fra lang tid tilbake. En gammel ferdselsveg mellom Overalla og Kvam ved Snåsavatnet gikk om Homstad, og med Mælamartnan som det sentrale handelsstedet i Namdalen gjennom flere hundre år, må vi anta at det har

vært en betydelig trafikk over Namsen her. Den første ferjetrafikken besto av mindre flåter som ble dratt med tau, og ferjedrifta gikk på rundgang, der gårdene hadde ansvar for å stille med ferjemann. Først på slutten av 1940-tallet ble ferjedrifta motorisert, og ei ny ferje ble bygd ved Øyesvold Maskinfabrikk og levert i 1967. Mælaferja var i drift til 1990. I ettertid er den restaurert.

Kommunen, som stod for drifta av ferja, bygde ei ferjemannsstu med uthus/vedbu ved ferjeleiet i 1945. Flere ferjemenn bodde i huset Da det ble slutt med ferjedrifta, kjøpte mor til dagens eier på Homstad (i 2003) ferjemannstu. Bygninga er restaurert. Den andre lille stua som ligger like ved Ferjemannstu; Kvitstu, lå tidligere på naboeiendommen, et stykke fra ferjestedet. Søster til dagens eier på Homstad arva dette huset, som ble flytta helt, med kranbil, ned til Namsen der ferjemannstudet står, og satt direkte på en ny murt grunnmur der. Under storflommen i Namsen i 1982 ble det store skader, og begge husa måtte gjennom omfattende reperasjoner etterpå. "Kvitstu" er nå overtatt av datter til dagens eier på Homstad, og begge de to små bolighusa leies ut i forbindelse med laksefiske. Uthuset er også satt i stand og innreda med badstue.