Svarliaunet er omtalt i skriftlige kilder fra 1400-tallet, men oldtidsfunn i området tyder på at gården har ei historie i hvert fall tilbake til yngre jernalder. Før reformasjonen i 1536 tilhørte den Erkebispestolen. Etter at Kongen(Staten) overtok eiendommene ble gården bøkslet bort. I 1723 ble det produsert både rug, bygg og havre, homle, lin og hamp på gården, foruten 100 sommerlass høy. Besetninga var da 4 hester, 12 kyr, 2 ungnaut og 12 småfe. I 1728 ble gården solgt til kaptein Mathias Schultz på Stor-Amdal. I 1733 selger han igjen Svarliaunet til de to som da var bøkslere på eiendommen.

Slekta til dagens eier (i 2003) kan følges tilbake på gården til 1600-tallet.

Tilgjengelig dyrkingsareal ble tidlig tatt i bruk, og det var store skog- og utmarksområder på eiendommen. I Sagbekken like vest for gården var det sag og mølle, og det var to setra som hørte til gården. Mølleretten i Sagelva, som fulgte gården fra gammelt av, var grunnlaget for at bestefaren til dagens eier starta opp med Haugum Mølle på Ranemsletta i 1933.

Gårdstunet til bnr. 1 lå tidligere lenger oppe i bakken, like ovenfor dagens tun. Det var oldefaren til dagens eier, Andreas Svarliaunet (f. 1862) som stod for oppbygginga av det nye gårdstunet. Fjøset fra 1897 er bygd i vinkel, med fjøsrom og gjødselskjeller murt av naturstein. Steinmuren er dobbelt murt, med et leirlag i midten. Slike gjødselkjellere var ikke så vanlig da, og dette er trolig en av de første som ble bygd i Overhalla. Steinen ble tatt ut fra to steinbrudd oppe i Aunhaugen, like nordvest for gården. Det var et arbeidslag fra Snåsa som utførte arbeidet, de reiste omkring og tok på seg forskjellige murarbeider. Vinkelfløy mot nord var opprinnelig 25 meter lenger. Denne delen er revet, og nyere siloer er plassert der nå. Det er også lagt nytt taktekke på fjøset, men ellers er mye av den gamle fasaden, og hele steinmuren, bevart.

Oldefaren var andelshaver i Vannebo kraftverk som kom i drift fra 1914. Strømlinja gikk over Svarlia, til sagbruket på Bjøra. Allerede fra den tida ble det strømforsyning til gården, og det ble bygd ei ny gårdssag med elektriske motorer.

Da det ble bygd ny hovedbygning i 1920, ble den gamle revet og deler av den ble gjenoppbygd på Namdalsmuseet som en del av det gamle tunet der. Nyhuset i Svarliaunet ble bygd bredere og høyere enn de tradisjonelle trønderlånene.

Huset ble restaurert i 1980/81. En glassveranda på sørvegg og inngang på vestvegg ble fjerna da. For øvrig ble fasade, størrelse og form på huset bevart. Også innvendig er flere av de gamle romma, med panel, listeverk og sjablonmalt stuetak bevart slik det var fra starten. Spisestuemøblement og entremøbler, i bjørk og med flotte utskjæringer i dragestil, ble laga til nyhuset først på 1920-tallet, av Magne Haugum. Han var en av eierne av Haugum trevarefabrikk.

Hovedbygninga var bygd som en generasjonsbolig med kårende i østre del, og i dag bor det fire generasjoner her. Drifta på gården nå er melk- og kjøttproduksjon i samdrift med to nabobruk. Gårdssaga er modernisert og fortsatt i drift til leiesaging.