Øst for gårdstunet, ved en oldtidsveg som kom opp fra et gammelt vadested i Bjøra, ligger et større gravfelt der det er gjort funn som dateres til jernalder. Flere av gravene har vært båtgraver, fra perioden 700-950 e. Kr.

Den ene av båtgravene var ei kvinnegrav, der det bl.a. ble funnet bronsespenner og perler. Elva og båten har her tydelig hatt stor betydning som ferdselsåre og framkomstmiddel – noe som gjenspeiler seg i de uvanlig mange båtgravene som er registrert i Skogmo-området. Den gamle landevegen mellom Overhalla og Høylandet kom på nordsida av Bjøra; Fallvegen. Denne vegen blir nå vedlikeholdt som tursti. Ved gravfeltet på gården er det også anlagt en kultursti.

Stor-Skogmo og Lille-Skogmo var opprinnelig én gård, som ble delt i to først på 1500-tallet. Gårdene hadde et felles gårdstun der i dag blir kalt for "Gammelgården" (Skogstad). På slutten av 1700-tallet ble gårdstunet på Stor-Skogmo flytta ned til elvemelen ved Bjøra. Av husa som ble flytta med fra Gammelgården var to stabbur, eldhus og badstue. Andre hus i gårdstunet nede ved Bjøra var i 1797: dagligstue, sengestue, storfehus, et mindre fehus, kornlade, hestestall, kårstue, høybu og naust. Utenlandske laksefiskere har vært på Stor-Skogmo fra de første begynte å komme hit på 1800-tallet. Under siste krig ble stuelåna brukt til husmorskole i en periode.

Foreldre til dagens eier (i 2003) overtok gården i 1948. De bygde nytt fjøs, som brant først på 1950-tallet. Nytt fjøs ble da bygd der gårdstunet ligger i dag, og resten av bygningene ble flytta opp dit. Hovedlåna var svært lang og trolig påbygd i flere omganger. Etter inspirasjon fra engelske laksefiskere var det bygd på en stor veranda i sveitserstil. Bare deler av den gamle låna ble bygd opp igjen i det nye tunet. Verandaen ble plassert på sommerstua. Stabburet som står i gårdstunet i dag er bygd sammen av to bur. Disse kan ha vært gjenoppbygd av materialer fra de eldste bura. Restene av fjøset på branntomta ble satt i stand og brukes som lagerplass nå.

Det store, flate dyrkaområdet som omgir gårdstunet i dag, var fram til midten av 1950-tallet en stor skogmo, som også stedet har navn etter.

I dag blir jorda bortleid til korn- og grønnskaproduksjon. Salg av laksefiske er fortsatt en del av næringsgrunnlaget på gården. Sommerstua er restaurert og den leies ut til fiskerne.