Gårdsnavnet Engstad er antatt å skrive seg fra "Ingiridastadir" og navneforskere mener det har oppstått i løpet av yngre jernalder. Området er rikt på fornminner, der både storhaugene på Bertnem, et gravfelt med 6 mindre gravhauger på Engstad og betydelige oldtidsfunn, viser at dette har vært et sentralt sted med mektige bønder, særlig i merovingertid. I ei båtgrav på Engstad er det funnet ei vevskjei av bein med runeinskripsjoner. Runene er tolket som gard-ass; en av æsegudene som verner gården, og kvinnenavnet Ingirid. I følge tradisjonen skal det også ha vært ei kirke på Engstad. Da Gerhard Schøning var på sin gjennomreise i Namdalen i 1774 var det "brolagt kjerreveg" mellom gårdene her. Gården var ett bruk fram til 1640, da den ble delt i to. Gården har vært i slektas eie fra 1879. I dag (2003) drives det noe kornproduksjon, men mesteparten av jorda er bortleid. Salg av laksefiske er en del av næringsgrunnlaget på gården.

Den laveste elveterrassen nede mot Namsen er blitt oppdyrka i løpet av 1900-tallet. Ei dame på Øysletta, som var født en gang på 1800-tallet, skal ha fortalt at hun huska da Engstad-karene festa båtene i bakken opp mot terrassen der gårdstunet ligger nå. Da gårdsgrensa mot Bertnem skulle gåes opp i 1938, måtte grenselinja ned mot elva skjøtes på 60 meter. Fra grensepålen som ble satt opp på elvekanten den gang, er det nå dyrka ca. 50 nye meter videre utover, til det som er elvekanten i dag. Dette gir et godt bilde på hvor fort Namsen bygger nye terrasser langs elvebreddene.

Stabburet som står i gårdstunet i dag er flytta fra en tidligere husmannsplass; Engstadmoen, som lå ved vegen. Engstadmoen ble sjøleierbruk i 1920, og kalt for Mo fra den tida. Plassen var et vanlig stoppested for lasskjørerne, der kona Anna var kjent som kaffevertinne for de vegfarende. Alle bygningene på Mo er ellers revet.

Eldste del av hovedbygninga på Engstad er fra 1886. Den er påbygd i begge lengderetninger. I det østre påbygget er det brukt hand-rødde stolper i reisverket, og veggene er kledd med tomsekker fra den første kunstgjødsla som kom i bruk. Til isolasjon var det brukt høvelspon, rasp og litt forskjellig. Påbygget mot vest fra først på 1900-tallet, har et større takutstikk enn resten av bygninga. I 1952 ble det gravd ut og støpt ny grunnmur og kjeller under hele huset. Tidligere var det en steinmur. Huset er restaurert med ny bordkleding og vinduer. Dører i innganger/veranda som vender inn mot tunet er kopier av de gamle dørene. Store steinheller som er brukt i trappa foran den ene inngangen, ble henta med hest og steinslad fra steinurda i bergtrappen ovenfor gården.

De første mekaniserte kornbindere var begynt å komme i handelen fra først på 1900-tallet. Gårdbrukerne på Grande og Engstad var visstnok de første nord for Dovre som kjøpte slike sjølbindere, og på Engstad var denne maskina i bruk til etter siste verdenskrig.