Ut fra navneforskning, tidligere gravhauger og gravfunn i området er det antatt at gården Vibstad ble bebygd en gang i yngre jernalder. Fra 1650 var det to bøkslere på gården, som da hørte til prestebolet. Lensmann Svend J. Vibstad var bruker av halve gården fra 1740, og fra 1803 var det 3 bruk på Vibstad. Det siste bruket som ble utskilt var Vibstad Nedre, bnr. 5, i 1913.

Gårdstuna til de tre bruka på Vibstad ligger forholdsvis samla i ei rekke etter hverandre, med tunet til bnr. 1 lengst øst , bnr. 3, som lokalt kalles "Lestumgården" i midten, og bnr. 2; "Bertnumsgården" lengst vest.

Vibstad 36/1 har vært i familiens eie fra slutten av 1700-tallet. Salg av laksefiske har gjennom lang tid vært en viktig del av driftsgrunnlaget for gården, og det er sterke historiske tradisjoner knytta til denne næringsformen. Fra slutten av 1800-tallet til siste verdenskrig hadde engelske fiskere tilhold på gården. Fra 1951 til 1990 leide danske "Berlingske tidene" laksevaldet. Hver sommer flytta da gårdfolket inn i sommerstua, mens laksefiskerne leide hele hovedbygninga. Gårdeierne stod for innleie av tjenestefolk, kokker og roere. En gang resulterte dette i at to enslige jenter ble med til England, og fortsatte sitt arbeide som tjenestefolk der i mange år. Da de kom tilbake hadde de midler til å få bygd seg ei egen lita stue på Vibstad i 1925. Denne stua står fortsatt nede ved Fylkesvegen.

Verandaen på hovedbygninga ble påbygd etter ønske fra de engelske laksefiskerne. De skulle ha en plass for å nyte sin "tea-time" og tørke sine fiskesnører av silke, mellom hver økt i elva. På veggen mot stua var det satt opp treknekter, der fiskesnørene ble strekt utover.

Når engelskmennene hadde fått storlaks; på 20 kg eller mer, la de den på verandagolvet og skar ut omrisset av den på golvborda, der de også noterte vekt, dato og hvor den var tatt. Hele golvet ble dekket av slike utskårne storlakser.

Den gamle hovedbygninga; ei stor tømra trønderlån, er påbygd i flere omganger, og helrestaurert i seinere tid. Verandaen var opprinnelig åpen, med utskjæringer i sveitserstil. Den er nå innekledd med vinduer og ny ytterkleding, mens rester av den gamle ytterkledinga på låna; staffpanel i ei lys grågrønn farge, er bevart på stueveggen. Noen av de gamle utskjæringene, listeverk rundt vinduer og knektene som ble brukt under tørking av fiskesnøret, er også bevart inne på verandaen. Det er lagt nytt golv, men gamle golvbord (med utskjæringer av storlaks) er tatt vare på.

Alder på hovedbygninga er ukjent, eldste del er trolig fra rundt 1850-åra eller eldre. Buret er antagelig også fra denne tida.

Sommerstua består av en eldre, tømra del, som opprinnelig var kornbur på gården. Det ble påbygd med en nyere del mot sør, og da bygninga ble tatt i bruk som sommerstue ble det gjort en del innvendige endringer. For øvrig er fasaden på sommerstua uendra. Driftsbygninga (fra 1882) blir brukt som lagerrom for potet.

Drifta på gården i dag (2003) er korn og potet, og laksevaldet leies ut til Overhalla Hotell.