Skilleås er nevnt i skriftlige kilder fra 1521. Det var opprinnelig ett bruk, som etter hvert er blitt oppdelt til fire bruk. Hvor det første gårdstunet lå,er usikkert, men trolig var det i samme område som bruksnummer 15/1. Gårdsbebyggelsen til alle fire bruka ligger samlet som et klyngetun inntil åsen som skiller mot Hammer-grenda. Skilleås var Kongens eiendom fram til 1667, da alt krongods i Namdalen kom over på private hender. Flere kjente personer har eid og delvis bodd på Skilleås; løytnant Klywer, presten Nils Muus på Snåsa og kaptein F.H. Sommerschield, som på 1700-tallet bl.a. ble omtalt som et geni i å lage vogner og karjoler.

Den gamle hovedlåna som ble bygd rundt 1850 (tilbygg 1928), er omtrent uendra utvendig, med gamle vinduer, bordkleding og verandaer. Stueinngangen var opprinnelig på sørsida av bygninga. Huset var først malt i guloker, og i en lang periode var det rødmalt.

Familien bodde i eldhuset om sommeren, og både foreldre og fire barn lå da på loftet der det var ett stort rom. Vinters tid kunne det bo skogsarbeidere der, når det var skogadrifter på gården. Til jul ble det varmet badevann på gruva i kjøkkenet, og badet i stampen inne i stua. Om vinteren ble også klærne vasket i eldhuset, mens vasken foregikk ute ved brønnen sommers tid. Ellers ble det stelt til både dans og juleselskap i eldhuset. Dans rundt om på gårdene var vanlig, ikke minst under krigen da det var forbudt med offentlige arrangement.

Eldhuset ble heva da det ble støpt ny grunnmur med kjeller under. I kjelleren ble det ordna med avkjøling for melka, og separatoren står der fortsatt. Fjøset ble påbygd mot sør-vest, med nytt saue- og hønsehus på 1950-tallet. Hønsehuset er fortsatt i bruk , men ellers er det ingen dyr i fjøset nå. Gården har vært i slektas eie siden 1897. Eier driver jorda, med korn og gress-produksjon. Datteren med familie bor på bruket.