Selskapet Ny Jord kjøpte i perioden 1929 -1933 en rekke parseller fra omkringliggende gårder ved Tranmyra i Overhalla. Eiendommene ble solgt til bureisingsformål, og i løpet av bureisingstida ble det ca. 30 nye bruk i dette området. Hovedsakelig bestod området av myr. Langs bekkedaler fantes det noe skog. De fleste eiendommene var på rundt 180 mål, og det var litt forskjellig hvor mye av dette som ble oppdyrka på de enkelte bruka. Det var vanlig allsidig gårdsdrift med melkekyr og gressavlinger. Delvis ble det også drevet med korn, men resultatet var nokså variabelt, for området var utsatt for nattfrost. Særlig under krigen var det nattfrost hver sommer.

I seinere tid er det dyrka opp større områder. Utviklinga ellers for nybrottsbruka er at flere bruk er slått sammen til større enheter, eller at jordeiendommene er solgt tilbake til gårdene i området. Tomtene er utskilt, og de fleste plassene er fortsatt bebodd.

Heimtun er et av nybrottsbruka som ble rydda og bygd på 1930-tallet. Her ble det dyrka opp 47 mål jord. Dagens eier (i 2003), som overtok bruket etter sin bror i 1987, har hatt sitt yrkesaktive liv i skolen. Det var foreldrene som bygde opp Heimtun. Etter at faren ble pensjonist i 1972, har jorda vært utleid.

Eieren var 6 år da de starta bureisinga på Heimtun, og han forteller fra den tida:

"Da vi flytta hit bodde vi i ei slags hytte om sommeren, et midlertid provisorium, til bolighuset var ferdig utpå høstparten. Seinere ble "hytta" brukt til fjøs for ei ku og en gris den første vinteren. Det var bygdasnekkere som fór rundt og satte opp bygningene. Det ble ei stortid for dem; bare i løpet av et par år ble det bygd opp10 bruk, både stuer og fjøsbygninger, så det var stor virksomhet. Planken til huset ble kjøpt på Hammer Sagbruk og Høvleri. Materialene til fjøsbygninga ble saga her på gården. Ny Jord hadde noen skogteiger der de fikk kjøpt tømmer, og med ei mobil sag ble det saga på plassene der det skulle bygges. Som taktekke ble det brukt håndkløvet spon på bolighus. Sponskivene ble skåret av trekubber som var saget i riktig lengde og kokt. Med en spesiell kniv skar de så skiver av kubben.

Fjøsa på disse bruka var stort sett bygd likt og i samme størrelse. En del hadde tømra fjøskasse, og i noen var det reisverk, med mur innom treverket i fjøskassen. "

Med unntak av bolighuset som er påbygd i to omganger, og nytt taktekke med bølgeblikkplater, står bygningene omtrent som da de ble bygd på Heimtun. Verkstedet, eller arbeidstu, ble påbygd med en garasjedel i 1953. Dette huset ble ellers brukt både til skomakerarbeid, veving, snekkering og diverse anna verkstedarbeid.