Mannen til dagens eier ( i 2003) var verkstedarbeider og smed på Øyesvold Maskinfabrikk gjennom hele sitt yrkesaktive liv. Virksomheta ved maskinfabrikken hadde vokst betydelig utover 1930-tallet, etter at Namdalsbanen kom i drift. Med nye og større fabrikklokaler ved Øyesvold stasjon ble det også stadig bruk for flere arbeidsfolk. Fra denne tida kom det i gang bygging av arbeiderboliger i nærområdet. Langs Mælavegen og gårdsvegen til Gansmo ble det som ei gate med bolighus – mens Moholt ligger litt for seg sjøl ved avkjørsel fra gårdsveg til Gansmoøya.

Ved arbeiderboligene var det ofte uthus med plass til gris og høner. Tomtene var forholdsvis store, slik at det var muligheter for å dyrke poteter og grønnsaker. Også på Moholt brukte familien å ha gris. Uthuset var ellers innreda som verksted med en jerndreiebenk, der smeden dreiv med egen produksjon og diverse reparasjoner på fritida. Bolighuset hadde opprinnelig tak med halv-valm, og loftsark med gavltak midt på langvegg. Flere av arbeiderboligene på Øyesvold hadde en lignende byggestil. Den tidligste arbeiderbebyggelsen var prega av enkle, solide hus påvirket av tidligere norsk byggeskikk.

Ei leikarstu ble bygd i tunet på Molholt da familiens første datter ble født i 1937. Først på 1980-tallet ble den flytta til Sautergata på Ranem da et barnebarn kom til verden der. Leikarstu er fortsatt i bruk av barna i nabolaget.