Sagen var opprinnelig en husmannsplass under gården Opdal. På Opdal har arbeidslivet gjennom tidene vært preget av skogs- og sagbruksdrift. Allerede i 1699 er det nevnt saging ved Opdal sag, og husmannsplassene "Saugen" og "Elvåsagen" har fått navn etter sagene. Abel Meyer overtok i 1730-åra de "tvende sauger" som lå ved Opdalselva. Sagbruksvirksomheta på Opdal holdt seg i nærmere 200 år. I Opdalselva har det også vært mølle, og kvernsteiner skal fortsatt ligge igjen etter denne virksomheta. Området har vært utsatt for en rekke større og mindre leirras gjennom tidene, og landskapet er preget av dette, med fallområder, bakker og raviner.

Under folketellinga i 1865 var fem personer oppført som boende på "Saugen" og på plassen var det 1 ku og 3 sauer.

I 1900 bodde det en borsmed og skomaker her, sammen med kona og sønnen Oskar, som Oskarstu har navnet etter.

Plassen ble seinere utskilt og solgt til småbruk.

Oskarstu var tidligere hovedbygninga på bruket, før det nye bolighuset ble bygd i 1908. Alderen på Oskarstu er usikker, men man mener at den er fra rundt 1850-tallet.

Dagens eiere ( i 2003) overtok bruket i 1996. De kom flyttende fra Østlandet til Overhalla. Da hadde Sagen vært ubebodd i mange år. Jorda hadde delvis vært brukt til beite for kyr, men ellers var jordene gjengrodd og husa i ferd med å forfalle. Drifta på bruket i dag er geitehold og produksjon av geitost, som hovedsakelig selges direkte fra gården. Geitene beiter innjorda, noe som gjør at det gamle kulturlandskapet er i ferd med å gjenvinnes. Dette viser seg blant anna i form av at lauvskog og kratt holdes nede, og typiske beitemarksplanter har kommet tilbake.

Oskarstu er nå snart ferdig restaurert med tanke på å bevare opprinnelig byggestil. Huset leies ut. Bolighuset der dagens eiere bor er også under oppussing.