Da huset ble bygd var det kun ett bolighus fra før i dette området. Omtrent på samme tida ble det bygd et hus til i samme gata. Nord for disse første boligene var det kornåker, som hørte til Hildrum, og først noen år seinere ble området regulert til boligfelt. De første husa lå sentralt i forhold til trafikken, der både kjørevegen fra Ranem og vestover, og vegen ned til ferjestedet ved Namsen gikk forbi husa her. Først da området ble utlagt til boligfelt ble det bygd ny bilveg vestover fra sentrumsområdet. Da Ranembrua ble bygd i 1959, ble vegen ned mot ferjestedet nedlagt og trafikken flytta lenger øst.

Dagens eier (i 2003) har sjøl bygd huset. Han har jobbet som maskinsnekker. Først arbeidet han på Haugum trevarefabrikk. På 1960-tallet overtok han Overhalla Snekkerifabrikk, som lå der Haugumtunet er i dag. Der ble det i hovedsak produsert dører, vinduer og trapper. Bedrifta gikk godt, og varer ble levert både lokalt og i Namdalen for øvrig. Ranemkirka er restaurert med trevarer fra Overhalla Snekkeri.

Da huset skulle bygges, ble tømmeret kjøpt på rot og saget for egen hånd. Huseieren laga også vinduene delvis sjøl. Isolasjon var kutterspon som han fikk fra fabrikken på Reinbakkan. Huset er arkitekttegna, og skiller seg noe fra andre hus som ble bygd i denne tida. Egentlig skulle huset bygges etter Bustadbankens typegodkjente tegninger, og dette var som regel to-etasjes hus. Huseier tok sjansen på at det skulle gå bra likevel, om han brukte andre tegninger. Takkassen har en spesielle form, ved at den er trekt nedover veggen, med skrå opp og ut mot taket. Dette er gjort for å dempe høyden på veggen over vindu. Da bankens kontrollør kom for å se på huset, var kommentaren: "Jaha, så det var sånn det vart sjåan ut, ja."