Øverst på eiendommen Svenningrud, tidligere Sør-Svenning, ligger en stor haug som er registrert som gravhaug og plassen kalles Tinhaugen. Det har også vært spekulert i om haugen kan ha vært en markering av et gammelt sentralt tingsted for de indre deler av Namdalen.

Svenning var opprinnelig én av de store sentralgårdene i Overhalla, som på 1400-tallet tilhørte erkebispegodset. Ved reformasjonen i 1536 ble de fleste eiendommene overtatt av Kongen; "Krongods," og på 1600-tallet ble de så igjen solgt ut til private. Svenning ble ikke solgt den gang, men lagt ut som offisergård for det Overhaldske kompani og fungerte som det til 1730. Da ble Sør-Svenning kjøpt av Ole Eriksen Krabbe, og gården gikk under navnet "Krabbstu." Der ble det holdt ting og rettsmøter, og drevet handel og gjestgiveri. Det er antatt at O. E. Krabbe var den første "priviligerte gjestgiver" i Overhalla. Navnet Krabbstu ble seinere knytta til den store hovedbygninga som ble bygd i 1804 (revet i 1951).

Da var Johs. P. Hildrum eier av gården, og han drev også med en betydelig forretningsvirksomhet samtidig som at ting og rettsmøter fortsatt ble holdt i Krabbstu. Bevisopptak til den kjente "Riksretten 1884" – etter Overhallaopprøret foregikk her.

De siste som hadde gården Sør-Svenning hadde ingen barn, og jordeiendommen ble i 1958 kjøpt av eieren på Hildrum 43/1, som var odelsberettiget. Svenningrud ble utskilt som boligeiendom da dagens eier (i 2003), Kirsten og ektemannen Alf Amdal med familie, flytta hit på slutten av 1950-tallet. Bolighuset hadde tidligere stått nærmere vegen, men var flytta over på en ny mur, der det står i dag. Da de overtok ble boligen restaurert med nye vinduer, ytterkleding og nytt tak. Det er ukjent når huset er bygd, men det er med på et postkort fra 1905 og må være bygd før den tida. De gamle vinduene; to-rams med tre ruter i hver ramme, var vanlig fra siste halvdel av 1800-tallet. I en periode fram til 1920-tallet ble det drevet butikk i bygninga. Da et gammelt uthus ble revet for ca. 10 år siden, fant de en plank der med inskripsjonen A.K. Grande – 1878. Buret er trolig fra samme tida som bolighuset.