Under siste verdenskrig bygde tyskerne fire brakkeleire i Overhalla; på Hunn, Ranemsletta, Svenningsmoen og en fangeleir på Svartvollen, i tillegg til en del enkeltanlegg. Bare på Svenningsmoen, som på folkemunne ble kalt "Stor-Berlin" var det bygd 45 hus av tyskerne. Husmorskolen ble brukt som sykehus, og i ei svær, to-etasjes bygning på Svartvollen var det rekreasjonsheim. Der var det også satt opp en egen "kommandantbolig."

Etter krigen overtok Staten ved "Direktoratet for fiendtlig eiendom" bygningsmassen etter tyskerne. De hadde ansvaret for salg av eiendommene, gjennom Fylkesforsyningsnemnda som var den regionale instans. I Overhalla kjøpte kommunen 17 forskjellige bygninger, bl.a. offisesersmessa som ble Herredshus. Idrettslaget kjøpte "Gimle," som hadde vært fest – og forestillingslokale for de tyske soldatene. Rekreasjonsheimen ble kjøpt og brukt som konfeksjonsfabrikk i mange år etter krigen.

Mange av brakkene ble for øvrig solgt til privatfolk som var i ferd med å bygge hus, både bolighus og uthus. Lembrakkene var lette å demontere, og dessuten var det streng rasjonering på bygningsmaterialer til et godt stykke utpå 1950-tallet. Tilgang til "egne" materialer var ei forutsetning for å få byggelån i denne perioden. Tyskerbrakkene ble solgt under en storauksjon på Gimle, som varte i hele ti dager i desember 1945. Mange bolighus og uthus som fortsatt står rundt om i kommunen, og særlig husa langs Rv 17 på Svenningsmoen, er bygd opp av lemmer fra tidligere tyskerbrakker.

Far til dagens eier av Haugtun (i 2003) kjøpte "kommandantboligen" på Svartvollen. Dette var ei tømra bygning med høy standard i forhold til de andre tyskerbrakkene. Tømmerhuset ble flytta til tomta på Brona, mens grunnmuren ble brukt av en anna husbygger. Vinduer er utskifta og to av ytteveggene er kledd i ettertid, men for øvrig står boligen som den ble gjenoppbygd etter krigen.