Eiendommen ligger på Himo, der vegen svinger ned mot Bjørabakkan. De første eierne var lærere, og det var en av sønnene, Jan Inge Hovig, som tegna huset da han var nyutdanna arkitekt. Han ble seinere kjent for blant anna å ha tegna Ishavskatedralen i Tromsø, Harstad kirke og (et utkast til) Rådhuset i Steinkjer. Han var gift med Ingrid Espelid Hovig, og de bygde ei hytte ved Mokkvatnet øverst i Ogndalen. Hytta er også særprega bygning som mange kjenner til.

Huset på Høgtun bærer tydelig preg av funksjonalismens byggestil, som var vanlig i perioden 1930-1950. Særlig etter siste verdenskrig ville arkitektene starte på nytt. Funksjonalismen formspråk skulle ta et oppgjør med fortidas stilkopiering, som delvis hadde ført til pompøse uttrykk og stilblandinger. Som for de fleste andre kunstarter, var det også innen arkitekturen en trang til fornyelse.

Boligene skulle først og fremst være funksjonelle og formes etter menneskenes praktiske behov. Bygningens ytre ville da gi uttrykk for dens funksjon. Byggemåten var panelte reisverkshus med valmede eller flate tak, store vindusflater uten sprosser og en kubistisk sammenstilling av volumer og flater. Vinduene var gjerne i ulike størrelser, ofte plassert usymmetrisk og i hjørnene. Alt ornament ble bannlyst – idealet var at den funksjonelle formen var vakker nok i seg sjøl.

Også innvendig har arkitekten satt sitt preg på utforminga. En gedigen peismur med to blyglassvinduer utgjør stuevegg mot nord, og veggene i stua for øvrig er kledd med panel av tresorten red-wood.

For å få innvilget lån fra Bustadbanken, var det i etterkrigstida forholdsvis strenge, standariserte regler om form, fasong og størrelse på nye bolighus.

Eiere i 2003 kjøpte Høgtun for to år siden. De er i ferd med å restaurere huset, og ønsker å gjenskape/ta vare på den opprinnelige byggestilen.