Gløymem-gårdene ligger vest for elveutløpet fra Eidsvatnet, der Bjøra går i store slynger gjennom landskapet fram mot Namsen. På elvemelene og sandmoene her er det registrert og utgravd en rekke gravhauger, og de eldste gravene kan dateres tilbake til perioden fra Kr.f. til år 400 e. Kr. Gløymem er nevnt i skriftlige kilder først på 1500-tallet, men det har trolig vært fast bosetting i området fra jordbrukets første tid i Namdalen. Det var én gård fram til ca. år 1600, da den ble delt i 2 bruk. Gløymem 57/1 har vært i slektas eie fra 1784. Gården ble delt mellom to brødre i 1927, og det ble bygd et nytt gårdstun like nord for det gamle tunet (bruksnr. 7). I 1995 gikk det fraskilte bruket tilbake til hovedgården. I dag er det melkeproduksjon i samdrift, og salg av laksefiske i Bjøra er ei viktig bi-næring.

De eldste bygningene i det gamle gårdstunet er tidligere registrert (SEFRAK). Den tømra stuelåna antas å være svært gammel, muligens fra slutten av 1700-tallet. Ene inngangspartiet på nordre vegg er fortsatt bevart, med riflede tresøyler, valmet tak og rikt dekorert gavlmotiv i døroverbygget. Noen gamle 2-rams vinduer med småruter er også bevart, disse er delvis hengslet utvendig på midtpost. Fra 1870-tallet ble huset utleid til engelske laksefiskere, sjølfolket flyttet da inn i sommerhuset under sesongen. Gamle bilder fra først på 1900-tallet viser en stor veranda i vinkel rundt hele østre del av stuelåna, som trolig er påbygd etter inspirasjon fra engelskmennene.

På alle bygningene i gårdstunet på bruksnr. 57/7 var det taktekke av treshingel, som seinere ble skifta ut med sementstein som var produsert på sementfabriken på Bjørnes. Opprinnelig grunnmur til stuelåna her var av stein lagt i grøft, ca. 1 m djup, med et lag betong oppå. Driftsbygninga som er bygd i vinkel, er lite endret. Fjøset er innredet med plass for både kyr, hester, sauer, høns og gris.

Bygnings-snekker Reidar Viken satte opp både stuelån og driftsbygning. Trematerialene ble tatt fra egen skog og saga på gårdssaga som var felles for begge bruka. Slike sager ble vanlig på mange gårder etter at bensinmotoren kom i bruk fra 1918. Salg av saget bygningsmaterial var ei viktig bi-inntekt for mange bønder opp til 1950-tallet.