Flasnes grenser mot Eidsvatnet, og var øverste gård i Overhalla til kommunegrensa mot Høylandet ble regulert i 1964. Gravfunn og andre oldtidsfunn som er gjort i området viser at det må ha vært fast bosetting i hvert fall tilbake til jernalder. Gårdsnavnet er første gang nevnt i skriftlige kilder fra 1430. Det var opprinnelig én gård, som fra slutten av 1700-tallet fikk 2 brukere. Bruksnr. 2, som ligger nærmest Bjøra, har vært i slektas eie siden 1882. Elva har opp gjennom historia spilt en viktig rolle, både som ei rik lakse-elv og som kommunikasjonsåre. Den første kjerrevegen mot Høylandet gikk også gjennom gården, og en tidligere bilveg kom mellom de to bruka.

Fra gården ble det gitt gratis tomt til skolehus i 1900. Bror til datidas eier starta opp med butikk-virksomhet i den gamle stuelåna, som nå er revet. Han fortsatte med handelsvirksomheta fra nytt butikkbygg på Flasnes Vestre, kjent i seinere tid som Flasnes og Strand. Ellers var folk fra Flasnes godt kjent som krøtter- og hestehandlere rundt om i Namdalen.

Oldefaren til dagens eier hadde revegård på baksiden av det gamle fjøset. Der var det også et ishus, som ble brukt til oppbevaring av mat til husholdningen og fór til revene. Isen ble saga på Eidsvatnet og kjørt med hester til gården. Disse bygningene er borte, og bare deler av det gamle fjøset står igjen i det som er dagens driftsbygning. På gården var det også ei sommerstue. Den ble revet ned av nordlendinger i 1949, og flytta nordover der den ble gjenoppbygd som bolighus. Stabburet ble flytta dit sommerstua hadde stått, og ny kårbolig ble satt opp på stabburs-tomta.

Kårboligen viser en byggestil som ble vanlig etter siste verdenskrig, der husbankens typetegninger fra 1946 trolig har inspirert byggestilen. Produksjonen på gården i dag er gris og korn, og det selges laksefiske i Bjøra.