Anleggsarbeidet med Namsos-banen starta i 1922, men banen ble ikke åpnet for ordinær drift før i 1934. Før vegen over Gartlandsheia ble bygd, var vegen over Skogmo den eneste forbindelsen til Ytre Namdal og Høylandet, og med jernbanen ble det et viktig trafikk-knutepunkt her. Stasjonen ble derfor bygd større enn de andre stasjonene i Overhalla. Det var direkteforbindelse til Trondheim daglig, og lokaltoget mellom Namsos og Grong gikk fram og tilbake tre ganger for dagen. Togtidene var bl. a. tilpasset skole-elever, slik at ungdom rundt om i Namdalen kunne bruke toget når de skulle på skole i Namsos eller Overhalla.

Funksjonen som kommunikasjons-senter førte med seg flere industri-etableringer og ulike former for transportvirksomhet, og tett-stedet vokste etterhvert med skoler, butikker, forsamlingshus, kafé med internat, gjestgiveri og boligbebyggelse.

Stasjonsmester og betjent bodde på Skogmo, mens linjepersonalet bodde i jernbaneboligene på Heknbakkan.

Både bolighusa og stasjonene ble bygd av jernbanens egne folk, som fulgte med på anlegga. Deres tømrere, murere og smeder var kjent som dyktige håndverkere. Jernbanens bygninger bærer preg av soliditet, med felles trekk både i form og detaljer. Vinduer og dører var produsert på Samsons fabrikker på Melhus.

Trafikken på Namsos-banen er snart en saga blott. Jernbanelinja er formelt ikke nedlagt, men persontrafikken tok slutt i 1979. Godstrafikken fortsatte fram til år 2000. Nå går det kun ett tog til og fra Skogmo én gang i uka. Det frakter korn til Namdal Kornsilo og Mølle, og mel i retur. Stasjonen har i de seinere år vært brukt som velferdsrom for banepersonell, men brukes nå hovedsakelig som lagerplass.