Prestegården i Overhalla ble flytta fra Ranem til Grande på sør-sida av Namsen i 1589. I løpet av de neste 300 år hadde 18 prester tilhold her. Gården har vært i privat eie siden 1875.

Hovedbygninga fra 1902 ble bygd for utleie til engelske laksefiskere, som siden 1875 hadde hatt kontrakt om rett til laksefiske på gårdens vald. Gårdfolket sjøl fortsatte å bo i den gamle presteboligen på gården. Engelskmennene hadde trolig stor innflytelse på hvordan den nye hovedlåna skulle se ut: huset har innslag både fra sveitser-stil; store takutstikk og krysspostvinduer med rike dekorasjoner og utskjæringer på karmene, og typiske trekk fra jugend-stil med utvendig kleding av vekslende stående og liggende panel, adskilt med listverk og blomsterpregede border. Huset er både høyere og bredere enn det som var vanlig for trønderlånene ellers. Også interiøret har særpregede detaljer og utforminger på listverk og paneler, og malte dekorasjoner i tak.

På nordre side av bygninga var det opprinnelig en bred, åpen veranda som var bygd med tanke på tørking av fiskesnøre. Denne verandaen er revet.

Rundt første verdenskrig ble det slutt med utleie til utenlandske laksefiskere. Huset ble da brukt som husmorskole fram til 1936. Det var trolig i denne perioden at ishuset ble bygd.

Den gamle presteboligen stod også i tunet fram til 1943, da den ble den revet. Ene halvparten ble gjenreist som kårbolig på "Ro" og andre halvparten som et bolighus i Sautergata på Ranem. Presteboligen kan ha vært et av bolighusene; herrestuen eller borgstuen, som ble oppført under prost Jørgen Darre (prost fra 1758 og 1806). Også det gamle stabburet; Tiendeburet, antas å være fra hans tid.

Tre generasjoner bor i dag i hovedlåna på Grande. Laksefiske er hovednæringa, med golfbane, korn- og kjøttproduksjon i tillegg.