Haugen var husmannsplass under Grande i hvert fall fra 1795. I 1949 fikk de siste brukerne utskilt tomt, mens jorda gikk tilbake til hovedbruket. Historia forteller at da engelskmannen Barkley Walker var på laksefiske på Grande først på 1900-tallet, var husmannen på Haugen roer for ham. Walker syntes at mannen hadde dårlige boforhold og hjalp ham med å skaffe seg nytt hus. Tømmeret til stua som da ble reist på Haugen var fra et gammelt hus i Harran, som ble revet og fløytt nedover Namsen.

Huset eies i dag av kårmannen på Grande gård, men disponeres av sønnen og hans kone, som har keramikkverksted på Haugen. Mot vest er det et nyere påbygg med lokaler for selve verkstedet. Dette er utforma som et moderne bygg med tanke på funksjon og gode lysforhold, mens det også er lagt vekt på at formen skal passe til det gamle huset. I forlengelsen av stua mot øst er det også et nyere påbygg, der en har forsøkt å beholde den gamle stilen. Begge etasjer i husmanns-stua er i bruk som salgs- og utstillingslokaler. Tømmerkasse, interiør og romløsning er i hovedsak bevart. Noen av vinduene i andre etasje er av en så gammel type at de trolig er gjenbruk fra et eldre hus. På gangloftet ligger tømmeret åpent og merkinga av stokkene for gjenoppbygginga vises tydelig. Gammelt panel og gamle dører viser en vanlig byggestil og standard for husmanns-plassene rundt århundreskiftet.

Stabburet stod i tunet på husmanns-plassen, men ble flytta på naboeiendommen Haugstu da stua ble påbygd. Alderen på buret er ukjent, men det har trolig vært på plassen lenge før den siste husmanns-stua ble reist. Jordkjelleren i bakken ovenfor stua var et vanlig rom for lagring av poteter og rotvekster.