Gården er den østligste av de to bruka med navnet Lilleberre, som antas å ha sitt opphav fra en karakteristisk berg-knaus nede ved Namsen. Elva danner her ei bukt; Lillebersoddo, som er en velegnet landingsplass for båt-trafikk. Da det ble holdt en taksasjonsforretning på gården i 1800, deltok 6 kyndige skjønnsmenn i tømmermanns-, snekker-, murmester-, smed- og glassmaker-profesjonen, noe som sier sitt om hvor sjølhjulpen bygdene var med håndverkere. Broren til forrige eier var også smed, og det er funnet rester etter flere hus som har vært tilknyttet ei slik virksomhet på andre siden av vegen.

Da hovedbygninga som står i dag ble bygd, var den både forholdsvis stor og trolig rikere dekorert enn det som var vanlig på den tida. Rundt dører og vinduer er det et spesielt listeverk med border og brede, profilerte karmer. Også grunnmur av tørrmurt naturstein og handhøvla, dobbeltfalsa liggende panel, er bevart på hovedbygninga. Driftsbygninga er påbygd i flere etapper. Dagens eier bor ikke fast på gården, men har fortsatt aktiv drift med kornproduksjon, skog og utleie av laksevald.